Helligdager og tradisjoner Tyrkisk
Transkript
Helligdager og tradisjoner Tyrkisk
NORSK-TYRKISK HØYTIDER, HELLIGDAGER OG TRADISJONER I NORGE SEVGI ØZALP MELTEM ùAFAK LUNDSTEN 9 788230 003404 ,6%1 FORORD +¡\WLGHUKHOOLJGDJHURJWUDGLVMRQHUL1RUJHer et støttehefte til bruk i klasser med språklige minoriteter - først og fremst på 4.- 10. klassetrinn. Heftet tar sikte på å styrke elevenes muligheter for å oppnå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Ved å lære om høytider, helligdager og tradisjoner i Norge kan elevene styrke sin sosialkompetanse og kulturelle kompetanse. Heftets innhold er lett fattelig. Innholdet vil lette elevenes innlæring av grunnleggende begreper, ideer, perspektiver og kunnskaper. Temaheftet vil også lette lærernes arbeid. +¡\WLGHU KHOOLJGDJHU RJ WUDGLVMRQHU L 1RUJH anbefales også til bruk i opplæringen av nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen og den videregående skolen. Voksne innvandrere kan også dra nytte av å bruke heftet i voksenopplæringen. Jeg tror at heftets innhold også er nyttig for minoritetsspråklige foreldre. For å kunne hjelpe barnas skolefaglige og språklige utvikling må de selv beherske de kunnskapene. Heftene gir gode muligheter til det. Prosjektgruppen tar sikte på å utarbeide heftet i Àere tospråklige utgaver. Tospråklig støttemateriell bør anses som et viktig supplement til de eksisterende lærebøkene i skolene. Det å utvikle tospråklig støttemateriell handler om å tilpasse pedagogikken til målgruppens forutsetninger og behov. Det handler om å bidra til å styrke deres læringsmuligheter på skolen. Tospråklig støttemateriell er en slags håndstrekning til de minoritetsspråklige elevene. Det handler om å legge forholdene til rette for VWLOODVSUHJHWRSSO ULQJ og OLWHJUDQQKMHOSLWLGH for å lette deres deltagelse i læreprosesser i skolefag. Tospråklig støttemateriell bygger på følgende pedagogiske ¿loso¿: Å gi alle elever reelle muligheter til å ta i bruk sitt totale språklige repertoar for å konstruere og styrke deres kunnskapsmessige plattform og kognitivakademiske norskspråklige ferdigheter i sentrale temaområder i ulike skolefag. At heftene har ulike versjoner, men felles lærestoff, virker inkluderende og fellesskapsfremmende. De kan brukes av Àere elevgrupper i en og samme gruppe eller klasse, eller i parallellgrupper eller klasser VDPWLGLJ. Jeg er glad for at slike tospråklige hefter om sentrale temaer begynte å bli tilgjengelig for minoritetsspråklige i norsk skole. Jeg håper at støttematerialet vil bli godt likt av lærere og elever. Undertegnede er åpen for konstruktive kommentarer og forbedringsforslag. Tilbakemeldinger fra brukerne vil hjelpe alle medarbeidere, som jobber i de ulike delprosjektene for å utvikle tospråklig støttemateriell, for å forbedre produktene i tiden som kommer. +¡\WLGHUKHOOLJGDJHURJWUDGLVMRQHUL1RUJHble utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Jeg retter en stor takk til direktoratets engasjement i opplæringen av språklige minoriteter og støtte. Jeg er av den oppfattning at feltet vil komme et viktig skritt videre når mer tospråklig støttemateriell blir gjort tilgjengelig for Àere elevgrupper og lærere. En stor takk retter jeg også til forlagssjef Alf Bergli for hans interesse for opplæringen av språklige minoriteter. Jeg ønsker alle tospråklige lærere, elever og foreldre lykke til med bruk av +¡\WLGHUKHOOLJGDJHURJWUDGL VMRQHUL1RUJH Kamil Øzerk Prosjektleder Høytidsdager I alle land, kulturer og religioner finnes det dager som feires eller markeres på en spesiell måte. Dette gjøres for eksempel for å minnes en historisk hendelse, både religiøse og nasjonale. I Norge markerer vi en rekke nasjonale og religiøse høytidsdager. Slike dager stammer fra historiske hendelser. Nedenfor skal vi først omtale religiøse høytidsdager, og tradisjoner knyttet til disse og nyttårsaftenen. Deretter skal vi ta opp andre merkedager og nasjonale høytidsdager. RELIGIØSE HØYTIDER I NORGE Jul Juleforberedelsene starter fra fjerde søndag før juleaften og finner sted 24. desember hvert år. Den fjerde søndagen før julen heter 1. søndag i advent. DøNø VE MøLLø BAYRAMLAR Bütün ülkelerin din ve kültürlerinde kutlanan özel günler vardÕr. Bu özel günler, bir tarihi veya dini amaçla kutlanÕr. Böyle günler o ülkenin dini ve resmi günleridir. Bu günlere ba÷lÕ olarak kutlanan belli gelenekler ve görenekler vardÕr. Bu bölümde Norveç’te kutlanan dini bayramlarÕ ve gelenek haline gelmiú bazÕ özel günleri tanÕmaya çalÕúaca÷Õz. DøNø BAYRAMLAR VE YENø YIL KUTLAMALARI Noel kutlamalarÕ Noel gecesi her yÕl 24 aralÕk gününe rastlar. Noel hazÕrlÕklarÕ bu geceden önceki dördüncü pazarda baúlar. Bu dört hafta hazÕrlÕk dönemine ‘advent zamanÕ’ denir. Advent zamanÕndaki her pazar günü bir mum yakÕlarak bekleme zamanÕnÕn süresi belirtilir. Bu süre içerisinde çocuk yuvalarÕnda ve okullarda çeúitli etkinlikler düzenlenir. Bu çalÕúmalarda çocuklar de÷iúik noel süsleri ve hediyeler Den tiden fra første søndag i advent til julaften kalles adventstiden. Hver søndag før juleaftenen tennes et adventlys som markerer ventetiden før julen. Ventetiden markeres også på skoler og barnehager hvor det arrangeres juleverksteder. Her lages julegaver, julekort og julepynt. Ventetiden markeres også i kirker og i hjemmet. Fargen lilla er et kjent adventfarge og mange familier bruker adventskalender som nedtelling til juledagen. Adventstiden er en viktig førjulstid som ofte består av handling, baking av julekaker og til julerengjøring. Julen feires i forbindelse med Jesu fødsel og varer i tre dager. Julen er den mest tradisjonsbundne høytiden i Norge. Noen familier har egne juletradisjoner de følger, men de mest vanlige er å pynte seg, gå rundt juletreet, gi og få gaver og ”å få besøk av julenissen”. I mange familier leses det religiøse fortellinger. Mange velger å delta i julegudstjenester i kirken. Mattradisjonene i julen er også viktige, og varierer fra familie til familie. Mange prioriterer tid med familien. Familien organiserer og planlegger julen sammen. De besøker hazÕrlarlar. AyrÕca evlerde ve kiliselerde de çeúitli çalÕúmalar yapÕlÕr. Noelde en yaygÕn kullanÕlan renk eflatundur. BazÕ aileler de bekleme süresinde küçük hediyelerden oluúan bir takvim hazÕrlarlar. Bu takvim 24 günden oluúup son günü 24 aralÕk gününü gösterir. Bekleme sürecinin noel kutlamalarÕnda önemli bir yeri vardÕr. Aileler bu dönemi ev temizli÷i, alÕúveriú ve yemek yaparak geçirir. Noel kutlamalarÕ øsa Peygamberin do÷umu ba÷lantÕsÕnda kutlanÕr ve üç gün sürer. Birçok aile için noel kutlamalarÕ çok önemli ve özeldir. Bu kutlamalar ve yapÕlan hazÕrlÕklar aileden aileye büyük farklÕlÕklar gösterir. Bu kutlamalarda yaygÕn olarak yapÕlan adetler arasÕnda yeni yÕl a÷acÕnÕn etrafÕnda dönmek, hediye vermek ve hediye almaktÕr. Bu bayramÕn bir di÷er özelli÷i de Noel Baba gelene÷idir. Birçok aile kiliseye giderek, dini hikayeler dinler ve kilise ziyaretinde bulunurlar. Noel yemeklerinin de geleneksel bir yeri vardÕr. Noelde aileler biraraya gelerek noel hazÕrlÕklarÕnÕ birlikte yapmaya özen gösterirler. Caddeler, okul ve çocuk yuvalarÕ renkli ÕúÕklarla süslenir. hverandre, lager kaker, pynter juletre og hus. Butikker, skoler, barnhager og gater blir også pyntet til jul. Selv om julen i dag markeres som en kristen høytid, ble den feiret i Norge også før kristendommen kom til landet. I gamle dager varte ”julen” fra 13. desember til 13. januar. Man festet og spiste og feiret at innhøstingen var ferdig. Arbeidslivet tar 3-4 dagers ferie i juletiden. Disse dagene er markert med rødt i kalenderen. Skolene tar rundt to ukers juleferie. Noen velger å tilbringe juleferien i varmere land. Like før og under julehøytiden ønsker man ¶JRGMXO¶ til sine venner, arbeidskollegaer, medarbeidere og naboer. Mange pleier å sende julekort med gode ønsker til familie og venner. I de senere årene er det også vanlig å sende julehilsener per sms eller e- post. Noel kutlamalarÕ çok eskiye dayanan bir gelenektir. HÕristiyanlÕk dini henüz Norveç’e yayÕlmadan önce de böyle bir gelene÷in varlÕ÷Õndan söz edilir. Eski zamanda yapÕlan kutlamalar 13 aralÕktan 13 oca÷a kadar devam ederdi. Bu kutlamalarda ba÷ ve bahçe iúlerinin bitmesini, bolluk ve bereketin sürekli olmasÕnÕ kutlarlardÕ. Noele rastlayan günlerde iúyerleri 3-4 gün, okullar iki haftaya yakÕn tatile girerler. BazÕ kiúiler bu tatil günlerinde sÕcak ülkelere gitmeyi tercih ederler. Noel kutlamalarÕ öncesi ve Noel kutlamalarÕ sÕrasÕnda insanlar birbirlerine ‘øyi Noeller’ dileklerinde bulunurlar. Birçok kiúi birbirlerine noel kartÕ gönderir. ølerleyen yÕllarda kart yerine cep telefonuyla veya internet aracÕlÕ÷Õyla tebrik mesajlarÕ gönderilir. Dagene mellom 3. juledag og nyttårsaftenen kalles romjulen. I romjulen holdes skoler stengt, men offentlige kontorer og butikker er åpne. Påsken Påske er en religiøs høytidsdag i Norge. Den omtales også som helligdag. I den kristne tradisjonen feires påske for å minnes at Jesus ble korsfestet og drept, og sto opp igjen fra de døde. Første påskedag kan tidligst falle på 22. mars og senest 25. april. Selve påsken varer i tre dager. I tillegg til disse tre påskedagene, regnes palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag, som viktige dager i påsken. Üçüncü noel gününden sonra baúlayan ve yeni yÕla kadar geçen süreye ‘romjul’ denir. Bu süre içerisinde okullar kapalÕdÕr. øú yerleri ve ma÷azalarÕn birço÷u ise bu günlerde açÕktÕr. Paskalya HÕristiyanlÕk dininin di÷er önemli bir bayramÕ da paskalyadÕr. Paskalya haftasÕ, øsa Peygamber’in çarmÕha geriliúi, ölümü ve tekrar diriliúinin yÕldönümü olan kutsal günleri içerir. Paskalya günü, en erken 22 mart, en geç te 25 nisan tarihlerine denk gelir ve üç gün sürer. Bunlara ek olarak SDOPL\HSD]DUÕ (palmesöndag) SDVNDO\D |QFHVLVRQ3HUúHPEH (skjærtorsdag) ve X]XQ&XPD (langfredag) paskalya bayramÕnÕn önemli günleridir. Påskeegget er et av de symbolene vi forbinder mest med påsken. Egget er symbolet for fruktbarhet og nytt liv, og dekorering av egg er en vanlig påsketradisjon. Andre vanlige symboler i påsken er påskeliljen, fastelavnsris og påskekylling. Gult og lilla blir regnet som påskefarger. Viktige mattradisjoner i påsken er ulike retter tilbredt av lam. Mange familier går i kirken under denne høytiden og deltar i påskegudstjenesten. Før kristendommen ble innført i Norge feiret man vårfest. Denne festen var omtrent på den tiden vi feirer påsken i dag. Vårfesten ble feriert at naturen våknet til liv igjen etter en lang vinter. Mange av symbolene fra vårfesten ble smeltet inn i påsketradisjonen og er fortsatt i bruk i dag I påsken har arbeidslivet 4-5 dagers fri, mens skolen holdes stengt i 8- 10 dager. Paskalya yumurtasÕ, paskalya tavúanÕ ve civcivi, paskalya zamba÷Õ ve süslenmiú a÷aç dallarÕ bu dönemde en çok kullanÕlan sembollerdir. SarÕ ve eflatun renkleri paskalya renkleri olarak kabul edilir. Yemek gelene÷inde ise kuzu etinden yapÕlan yemek ceúitleri yaygÕndÕr. Paskalyada kiliselerde ayinler düzenlenerek günün önemi anlatÕlÕr. Paskalya kutlamalarÕ çok eskiye dayanan bir gelenektir. HÕristyanlÕk dini henüz Norveç’e yayÕlmadan önce de böyle bir gelene÷in varlÕ÷Õndan söz edilir. Paskalya tarihlerine denk gelen bu günlerde bahar e÷lencesi düzenlendi÷i bilinir. Dinsel anlamÕnÕn yanÕsÕra paskalya, üretkenli÷Õ, tabiatÕn yeniden diriliúini anlatÕr. Paskalyada 4- 5 gün bayram tatili vardÕr. Ancak okullar 8- 10 gün kapalÕdÕr. Birçok aile paskalya tatillerini da÷ evlerinde Mange pleier å ferie påsken på fjellet hvor man står på ski og soler seg i vårsolen. Mange forbinder også påsken med appelsin og kvikk- lunsj og at familien spiller spill sammen og løser kryssord. Flere og flere benytter også påskeferien til å dra til utlandet og da helst til varmere land. En annen tradisjon som har utviklet seg i Norge, er at man ser på kriminalserier på TV og leser kriminal- og spenningsromaner. Like før påskeferien og i påskeferien ønsker man ¶JRGSnVNH¶ til sine venner, arbeidskollegaer, medarbeider e og naboer. Mange pleier å sende gode ønsker til sine nærmeste og venner med kort, e-post eller SMS. Pinse Pinsen er også en kristen høytid. Den feires femti dager etter den dagen kristne tror at Jesus stod opp igjen fra det døde. Ifølge den kristne troen feires Pinse fordi det var den dagen da Den Hellige Ånd ble gitt til mennesker. Noen menigheter legger kayak yaparak geçirirler. Burada portakal ve çikolata yemek ve güneúlenmek zamanla bir gelenek haline gelmiútir. AyrÕca aileler oyunlarla ve bulmaca çözerek birlikte hoú vakit geçirirler. Paskalya tatilinde polisiye filmler izlemek ve polisiye kitaplar okumak ta yaygÕndÕr. Noel tatilinde de oldu÷u gibi bu tatilde de birçok aile sÕcak ülkelere tatil yapmak üzere giderler. Paskalya tatilinden hemen önce ve paskalya tatilinde insanlar birbirilerine iyi paskalya dileklerinde bulunurlar. Hamsin yortusu (pinse). Hamsin yortusu HÕristiyanlÕk dininde paskalyadan elli gün sonra kutlanan dini bir gündür. HÕristiyanlÕk inancÕna göre bu gün kutsal ruhun insanlara verildigi gündür. Bu gün ilk kilisenin kuruldu÷u gün olarak da bilinir. større vekt på markeringen av pinse enn andre. I pinse pleier troende mennesker å ønske hverandre ’god pinse’. Pinsen blir regnet som fødselsdagen til den kristne kirken. Kristihimmelfartsdag Ifølge den kristne tro er det på Kristihimmelfartsdag hvor Jesus dro opp til himmelen. Denne dagen arrangeres spesielle gudstjenester i kirken. Skolene og arbeidslivet har fri på denne dagen. Santa Lucia 13. desember markeres Santa. Lucia dagen til minne om piken Lucia. Lucia var en pike fra Italia. Hun levde på øye Sicilia for over 1700 år siden. Lucia var kristen og fikk flere og flere til å tro på Gud. Dette likte ikke keiser Diokletian, og bestemte seg derfor for 6DQNWD/XFLD Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys, Sankta Lucia, Sankta Lucia! Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår, Sankta Lucia, Sankta Lucia! Hz. øsanÕn gö÷e çekildi÷i gün (Kristihimmelfartsdag) Bu günün de HÕristiyanlÕk dininde önemli bir yeri vardÕr. Bu günde Hz. øsa’nÕn gö÷e çekildi÷ine inanÕlÕr. Kiliselerde özel ayinler düzenlenir. Bu dini bayramlarÕn hepsinde okullar ve resmi daireler tatildir. Azize Lucia (Santa Lucia) Her yÕlÕn 13 aralÕk günü Azize LuciayÕ anma günüdür. Lucia, yaklaúÕk 1700 yÕl önce HÕristiyanlÕ÷Õn ilk yayÕlmaya baúladÕ÷Õ dönemlerde yaúamÕútÕr. AslÕnda bir italyan olan Azize Lucia, Sicilya adasÕnda oturmuútur. Lucia tanrÕya inandÕ÷ÕnÕ söyler. Ancak 6DQNWD/XFLD zamanÕn imparatoru Diokletion bu durumdan hoúlanmaz. Bunun için LuciasÕnÕn Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys, Sankta Lucia, Sankta Lucia! Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår, Sankta Lucia, Sankta Lucia! öldürülmesi emrini verir. Lucia inancÕ u÷runa úehit olur. ùehit olmak bir insanÕn inandÕ÷Õ bir úey å drepe henne. Lucia døde som martyr, noe som betyr at hun valgte å dø for sin tro. Senere ble hun opphøyet til helgen. Den 13. desember hvert år feires til minne om henne /XFLDIHLULQJDHUHQO\VIHVWRJOXFLDQDWWDEOLUUHJQHWVRPGHQOHQJVWH QDWWDLnUHWVP¡UNHVWHPnQHG 3nVNROHURJLEDUQKDJHUIHLUHVOXFLDGDJHQPHGPHG/XFLDWRJRJPDQ VSLVHUOXVVHNDWWHUVRPEDUQDKDUODJHWBarna kles i hvitt og mens jentene får glitterbånd i håret får guttene bånd rundt livet. Fremst i toget går Lucia jenta. Hun er som de andre barna ikledd hvitt, men har i tillegg også en krans med lys på hodet. Alle i Luca toget bærer på hvite lys og synger Lucia sangen. Nyttårsaften På nyttårsaften markerer vi overgangen mellom to år. I de fleste kulturer markeres dette på ulike måter. I Norge feires nyttårsaften på natten mellom 31. desember og 1. januar. Mange holder u÷runa ölmesidir. Lucia tanrÕya inanÕyor ve onu seviyordu. Onun içinde bu u÷urda úehit oldu. Daha sonra azizelik mertebesine yükseltilir. Bunun için her yÕlÕn 13 aralÕk tarihi Azize Lucia günü olarak kabul edilir. Avrupa ülkelerinde özellikle kuzey Avrupa ülkelerinde yani øsveç, Norveç ve Danimarkada Azize LuciayÕ konu alan ÕúÕklarla dolu bir gün olarak kutlanÕr. Bunun nedeni azizenin karanlÕk bir ça÷da ÕúÕ÷Õ getiren bir kiúi olmasÕna inanÕlmasÕdÕr. Bir ÕúÕk e÷lencesi olarakta kabul edilen bugün yÕlÕn en uzun ve en karanlÕk gecesi olarak kabul edilir. Çocuk kreúlerinde ve okullarda çok özel olarak kutlanÕr. Bugün çocuklar beyaz giysiler giyinirler. KÕzlar kafalarÕna parlak tellerden bant takarlar. O÷lan çocuklarÕ da parlak tellerÕ bellerine ba÷larlar. Gösterinin en önünde azize LuciayÕ temsil eden kÕz baúÕnda ÕúÕklarla süslenmiú bir taç taúÕr. Çocuklar ÕúÕklarla úarkÕlar söyleyerek dolaúÕrlar. Daha sonra da çocuklar kendi yaptÕklarÕ bugüne özel kurabiyeleri yerler. nyttårsfest for familie og venner. Man tar farvel med det gamle året og ønsker det nye velkommen. For noen betyr overgangen til et nytt år oppgjør med det gamle. Man ser tilbake på det gamle året og på hva en har gjort, og hva enn vil gjøre annerledes i det nye året. Flere og flere markerer nyttårsaftenen med god mat og drikke. Kalkun er et vanlig middagsrett på denne dagen. Nøyaktig klokken 12 om natten sender enn ut fyrverkeri. Fyrverkeri er farlig for barn, og det er viktig at det alltid er voksne som tenner på fyrverkeriet. ANDRE MERKEDAGER I Norge er det en rekke merkedager som ikke er religiøse høytidsdager eller offisielle fridager. I denne delen av heftet skal vi omtale de ulike merkedagene. 6. Februar – Samefolkets dag Samene er urfolket i Norge og 6. februar er samefolkets dag. Dagen feires på ulike måter i Yeni yÕl kutlamalarÕ Yeni yÕl akúamÕ, yeni bir yÕla girildi÷i gece kutlanan bir gündür. Yeni yÕl kutlamalarÕ toplumdan topluma, kültürden kültüre farklÕlÕklar gösterir. Norveç’te 31 aralÕk gecesi kutlanÕr. BirçoklarÕ bugünü aile ve yakÕn akrabalarla kutlarlar. Bu gece geçen yÕla “güle güle” derken gelecek yeni yÕlada “hoúgeldin” denir. Yeni bir yÕla baúlarken, biten yÕl içerisinde neler yaptÕ÷ÕmÕzÕ, neler ö÷rendi÷imizi gözden geçiririz. Çevremize yararlÕ olup olmadÕ÷ÕmÕzÕ, zamanÕmÕzÕ iyi kullanÕp kullanmadÕ÷ÕmÕzÕ düúünürüz. Birçok kiúi yeni yÕl akúamÕ için özel yemekler yaparlar. Hindi etinden yapÕlan yemekler yaygÕndÕr. Saatler gece yarÕsÕ saat 12.00 yi gösterince havaya havaifiúekleri atÕlÕr. Havaifiúekleri